Nyheter

Bier

Geiter

Kyr

Sauer

Hester

Vildsvin

Vekster

Fortellinger

Gjestebok

Galleri

Linker

mSpider - Myrseth MultiMedia mSpider - Myrseth MultiMedia

Geiter ver de første husdyr jeg jobbet   Bukk   med efter at jeg blei voksen. Bygda Kila på eidet mellom Balsfjord og Storfjord gav meg et nytt og bedre syn på folk. Da var fremdeles det slik at folk gikk i besøk til naboene. Rett inn i på kjøkknet og skjenket seg kaffe selv, eller skar ei brødskive. Noen år efter kom videoen og folk sluttet å gå i besøk.

Dagfinn og Liss-Tove var noe for seg selv, vi holdt kontakten i mange år. Da jeg flyttet fra Kila for å begynne på landbruksskolen på Senja beholdt jeg arbeidshanskene min i et skap. De lukta bukk, grabukk sikkert. Og lukta holdt seg i et halvt år. Der kunne jeg sniffe geitebukkelukt og savne Kila og folkene.

Så geit måtte vi ha når vi allikevel skulle ha dyr. Ingen småtasser har så bløte og nysgjerrige neser som geitkillinger.

De to første flaskekjeene våre var ho vise Elementa og ho ikkje så vise Mathilde. Så ut som de var fyrstikkfigurer når de flyktet hals over hode med de store magene og pipestilkbeina.

Stasgeita over alle stasgeiter var ho Maajee. Ho var fra ho Annie i Kila, grå og klok. Ho datt nok i fjellet første sommeren, for då ho kom heim var eine hornet bøyd nesten rundt. Æ fikk en finger imellom hornet og hodeskallen, men heller ikke meir.

                                     

Maajee var også efter hvert den eneste som kom til meg på fjellet. De gangene vi hadde reningsaksjoner var det ho jeg fikk kontakt med, mens de andre sprang som fan avgårde.

Artikkel i Nye Troms 30 januar 2007

Nu er ho henvandret til de evige tørkakjøtt-viddene. Ho var et fint bekjentskap.

******************************************************************

Fakta om geit

******************************************************************

                                   

Svart killing                  Kosegeit                     Kløkiling

******************************************************************

Silke var den nest fineste geita vi har hatt. Forresten, kanskje den fineste, men vi blei ikkje så godt kjent med henne. Ho var ei av dem som ikkje kom hjem efter at heile geitflokken blei igjen på fjellet høsten 2006. Jeg håper fremdeles at huldra tok henne inn, og jeg får treffe henne igjen endag......

Silke var helt svart, med den fineste bløte pelsen jeg har kjent på ei geit. Ikkje et kvitt hårstrå, og det skjein av ho. Ho var også den mest fornuftige av kjeene og den som kom til oss og ville ha kos. Når sauene sto i ring rundt rundballene, hoppa ho oppå ryggen til en av dem, og sprang rundt rundballen oppå ryggene til sauene. Glada i livet og leven.

Mest realistisk krøyp ho inn i ei hule, unna været og snødde inne. "Fred", lille venn, skulle ønske anderledes......

******************************************************************

Han Samson, geitebukken skal nu skiftes ut og bli tørkakjøtt. Han begynner å bli far til noen av geitene vi har, og neste generasjon kan da ha for mye innavl og få skavanker. Men fin er han. Var utstillingsgeitebukk på PolarZoo en sommer, og kommer vissnok ifrå Salangen.

Har prøvd å avertere han for salg, helt uten respons. Synd, han kunne gjort jobben sin ennu i mange år.

Likeens med ho Lykle. Ho skal bli tørkakjøtt. Også ho som er den vennligste av dem alle. Ho blei henta ned av fjellet av Dyrevernet vinteren 2007, og var heldig og havna i forpleining hos ho Norma Deilet i Nordkjosbotn. Der hadde ho det så fint, at ho blei mye mere venn enn de andre geitene. Ho er den som vil bli klødd og kosa med. Enn så lenge.

 
Webløsning: Myrseth MultiMedia | Administrer
Besøk nr.